Vinhistorie

Menneskene som levde her var nomader som etter hvert tok med seg ”folk og fe” og drueplanten videre vestover mot Middelhavet. Her møtte de fønikerne, et libanesisk handelsfolk, som rådde over båter og tok både vinplanten og kunnskapen om vinproduksjon med seg til Hellas, Egypt og andre Middelhavsland. I kraft av kolonisering av store deler av Middelhavsregionen, var det allikevel grekerne som stod for mesteparten av spredningen og kultiveringen.

Der grekerne plantet druer langs kysten tok romerne over i innlandet og oppover i Europa. Helt opp til midten av Tyskland brakte de med seg vinplanter og vin. Lenger nord var det for kaldt for vindyrking. Etter romernes fall tok munkene over. Den katolske kirken hadde stor makt og eide enorme landområder som klostrene hadde som oppgave å kultivere. Munkene var skrivekyndige og ble de første til å nedtegne vinifikasjonsprosessen. De brukte også tiden godt til å studere hvilke druer som egnet seg best hvor, noe som igjen resulterte i viner som tydelig viste typisitet til området de var dyrket i. Mange av vinmarkene rundt om i Europa i dag, spesielt i franske Burgund og tyske Rheingau, ble etablert av munkene for mer enn 1000 år siden. 

I løpet av Middelalderen skjedde det lite i vinsammenheng, men med sjøfarerne startet et nytt kapittel i vinhistorien. Oppdagelsesreisende som Christopher Columbus og Vasco da Gama brakte med seg vin og vinplanter på reisene sine og kom på denne måten til å spre vinen til områdene de oppdaget og ble spredt videre av misjonærene. Slik fikk både Nord- og Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand kjennskap til vin. Disse områdene ble kjent som ”den nye verden”, og uttrykket henger fremdeles igjen i dag når det snakkes om vin fra andre steder enn Europa. 

På slutten av 1700-tallet, etter den franske revolusjonen, tok Napoleon makten fra kirken og eiendommene ble solgt til private. Han implementerte også en ny arvelov som sa at alle barn skulle arve likt. I løpet av få generasjoner resulterte dette i at vinmarker i store områder ble delt inn i mange små parseller alt ettersom hvor mange barn som skulle arve fars land.

Året 1857 ble banebrytende i vitenskapelig øyemed med Louis Pasteur sin redegjørelse for at gjæring er årsaken til at sukkeret i druemosten gjøres om til alkohol. Vin hadde jo vært laget i uminnelige tider allerede, men hva som faktisk skjedde under vinifikasjonsprosessen var aldri forklart tidligere. Dessverre ble 1800-tallet også sykdommenes århundre med soppsykdommen meldugg som etter ankomst fra Nord-Amerika raskt spredte seg i de europeiske vinmarkene og reduserte avlingene drastisk. Først etter 10 år med denne plagen ble det funnet en kur som bestod i å sprøyte vinmarkene med svovelpulver.

Dette var bare opptrappingen til en enda verre katastrofe, nemlig: Phylloxera Vastatrix, en vinlus som angriper vinstokkenes rotsystem slik at planten ikke lenger kan ta til seg næring. Også denne kom fra Nord-Amerika og svaret på problemet ble til slutt å pode vinplantene på amerikanske rotstokker som var resistente mot lusen. Men denne løsningen kom man først frem til etter at nesten hele den europeiske vinbeplantingen var opprykket. Mange steder i verden ble rammet av vinlusen. Et av de få landene som slapp unna var Chile som fikk en stor oppsving i eksporten under vintørken i resten av verden.

Det tok tid å bygge opp både vekstene og produksjonen igjen og så kom verdenskrigene som ikke gjorde saken bedre. I etterkrigstiden var derfor produsenter over hele Europa desperate etter å komme i gang igjen og mange steder ble kvantitet fremfor kvalitet prioritert for å få økonomien til å rulle. Industrialiseringen hadde også innvirkning på vinindustrien da mange mennesker trakk inn til byene og tilgangen på arbeidskraft på landsbygden ble kraftig redusert.

Først på 1980- og 90-tallet kom kvalitetsproduksjonen godt i gang igjen og fokuset på bærekraftig jordbruk har vært i stadig vekst siden. I dag er vi mer opptatt enn noensinne av at produktene vi inntar skal være frie for kjemiske sprøytemidler og andre tilsetningsstoffer, noe som gjenspeiles i dagens vinmarked.