Dekantering av vin
I tillegg til spørsmålet «Hvor lenge kan denne vinen lagres?», er nok mystikken rundt det å dekantere vin en god nummer to på hva folk lurer på når det gjelder vin.
Så hvorfor skal vi i det hele tatt ta oss bryet med å dekantere vin?
Det er det to gode grunner til:
- Gi vinen luft, så den utvikler en dypere og mer detaljert aroma.
- Sørge for at bunnfall i modne flasker ikke kommer over i glasset.
Når det gjelder det første punktet, så er det jo slik at oksygen både er vinens venn og fiende. Det er uansett vinmakerens ansvar frem til flasken forlater vingården at oksygentilførselen har vært kontrollert; at vinen har blitt utsatt for akkurat passe mengde oksygen under fremstillingen slik at den fremstår som tenkt når vinen endelig åpnes ved bordet. Nå er det plutselig blitt ditt ansvar – og det er nå det gjelder at om vinen er ung, så vil du gjerne gi den mye luft i en litt romslig og generøs karaffel. Nå oppstår det reaksjoner mellom oksygenet og komponenter i vinen som gjøre aromabildet utfolder seg. I løpet av en halvtime i karaffel kan det skje underverker med vinen.
Hvor lenge bør vinen dekanteres?
Og noen viner trenger gjerne opptil tre timer eller lenger for å nå optimalt nytelsesvindu! Jeg har ofte opplevd at vi på en vinmesse åpner en litt robust og ungdommelig vin kl. 10, og når det lakker og lir utpå ettermiddagen, og flasken nesten er tom, så smaker den på sitt aller beste. Hjemme har du kanskje opplevd noe av det samme fenomenet? Om du har noe av vinen igjen etter en middag, og du skjenker i resten i et glass dagen etterpå, så opplever du at vinen fremstår som mer kompleks og harmonisk, at den rett og slett gir en bedre opplevelse.
Ikke alltid har man tid til å dekantere vinen, men ethvert minutt med luft hjelper. Skulle du ikke ha en karaffel for hånden heller, så hell i glasset så tidlig som praktisk mulig, så får vinen lufte seg direkte i glasset.
Dette minner jo litt om det å grille ute med kull noen ganger; når endelig grillen er blitt skikkelig varm og glørne er på sitt optimale for gastronomiske utskeielser, ja, så har verten allerede svidd av lammekotelettene, eller annet snacks, og alle er godt forsynt. Jeg mistenker at mange av oss har drukket opp vinen før den fikk anledning til å vise seg fra sin beste side.
Når det gjelder det andre punktet, moden vin med bunnfall, så må det utvises forsktighet. Her står vi overfor en situasjon der oksygenet fort knekker vinen over i den oksidative avgrunnen. Framgangsmåten er som følger: Løft forsiktig flasken ut av vinkjelleren, etter at den har stått i oppreist stilling en god stund. Åpne og skjenk over i karaffel til du såvidt ser de første tegn til bunnfall gli over flaskehalsen. Bruk gjerne en sterk lyskilde under halsen, så ser du tydelig når dette skjer. På dette tidspunktet stopper du å skjenke.
Ta et ærverdig farvel med gamle flasker
I en skikkelig gammel vin, kan det da faktisk være igjen opptil en desiliter blanding av vin og bunnfall igjen i bunnen av flasken. Nå bør det ikke være lenge til gjestene skal få smake, den bør skjenkes umiddelbart. Slik får man anledning til å ta et ærverdig farvel med en flaske man har hatt kjær. For innen timen er gått, eller før eller senere – det vet man aldri, så er vinen helt ferdig, uten frukt. Og det er jo nettopp her den smarte karaffelen til Jancis Robinson kommer så hendig med i selskapet. Den gir minimalt med lufting og har attpåtil en glasskork som gir oksygenet liten tilgang til de dyrebare dråpene.
Avslutningsvis kan jeg gi ett generelt råd når det gjelder dekantering av vin; dekanter all vin! Det ser elegant ut og man får en mye bedre vinopplevelse. Synes du at vinen blir «dobbelt så god» etter en runde i karaffelen, ja, så kan du jo overbevise deg selv om at du fikk vinen til «halv pris.»
Skrevet av Sebastian Bredal MW
Publisert 24.08.2023